I dag er det 7 år siden jeg og min kjære fant hverandre. Det er helt utrolig hvor sinnsykt fort tiden går! På en måte føles det som om det ikke er mange månedene siden vi ble et par, men samtidig kan jeg nesten ikke huske hvordan livet mitt var før jeg møtte han. Og skal jeg være helt ærlig hadde jeg ikke en villeste anelse om at vi kom til å være godt gift med to barn, grønt hus, katt og Volvo 7 år etter. Snakker om lykkelig A4! 😀

Det skal også legges til at hverdagen selvfølgelig er full av snubletråder her som hos alle andre, og det finnes dager hvor vi begge har litt lyst til å emigrere til hver vår kant bare for en bitteliten periode. Men likevel, selv midt i en krangel om en ubetydelig fisleting som der og da føles som noe man virkelig er nødt til å kjempe for, så er denne mannen -min mann- den jeg virkelig elsker. Han eier hjertet mitt. Han er også den jeg ler mest med, den jeg betror meg til, den jeg gråter til og den som drar meg ned på jorda når føttene er i ferd med å lette fra overflaten.

Han er hjertet mitt

Når vi giftet oss i sommer ble Erik Bye’s «Vår beste dag» sunget av kusinen min. Synes teksten passer perfekt til slike elskelige innlegg 😉

Enjoy!