Må innrømme at jeg får en barnslig glede ut av det å skrive blogg. Noe som bare er mitt, men som kan leses av andre. Jeg er litt spent på om jeg greier å opprettholde skrivingen da. Jeg er en temmelig ustrukturert person, og er flink til å planlegge men definitivt ikke den beste til å gjennomføre

Siden jeg er fast bestemt på å fremheve de lykkelige dagene her inne, har jeg lyst til å avslutte mitt første blogginnlegg med et lite skribleri

Smeltende smilekrystaller

Med snøfnugg smeltende på øyevippene
og kroppen formet som en x
er du lykke

– armene lager vinger
til snøengler

Latteren din ligger utenpå kroppen
selv om den ikke synes på leppene dine
eller leker med de hvite vennene dine i luften

enda

Ha en fortsatt fin vinterdag! 🙂